Min første løpetur med staver

Jeg har meldt meg på til noe jeg (tror jeg) ikke behersker, et ultraløp med mengder av bratte bakker. Løypa i Hornindal Rundt (6.-7.juli) skremmer meg - så nå må det spesialtrening til. Ikke det at jeg tror 2-3 spesialtreninger gjør så stort utslag, men det gir i alle fall en pekepinnn på hvor jeg står.

I går kveld var jeg klar for første test, 2x opp/ned til Mistberget i Eidsvoll. Jeg var så heldig at Per-Einar Roth hadde anledning til å bli med, og jeg fikk også låne trekking-stavene hans for å teste det i bratte bakker. Jeg testet også våtsokkene på sommerføre og en annen sekk og annen drikkeflaske enn jeg brukte i Marka24.

Per-Einar klar for en fin treningsøkt...

Det ble en vellykket test, det ble en på alle måter fin 2,5 times treningsøkt, og jeg er allerede betydelig roligere med tanke på utfordringene i Hornindal. Staver er greia når det er bratt! Londonbosatte Sissel Sannæs Smaller og Per-Einar er to som sterkt har anbefalt meg å bruke staver - andre har direkte frarådet det. Men turen i går overbeviste meg.

Etter 4 km ganske flatt var vi klare for nesten 500 bratte høydemeter opp til Mistberget sørfra. Per-Einar dro fra oppover, han er jo ung og sprek, mens jeg var bare opptatt av å se hvor billig jeg kunne komme til toppen. Det tok litt tid å forstå hvordan jeg smartest skulle bruke stavene... men etter hvert fant jeg en anvendelig teknikk som avlastet bena uten at jeg brukte for mye armkrefter. På toppen var det bare å kaste seg utfor en annen og enda brattere sti østover - som jeg fulgte til jeg møtte Per-Einar (var 8 min før meg) og vi tok samme vei tilbake. Totalt fikk jeg 775 høydemeter på turen.

Med utsikt retning Eidsvoll

På denne andre stigningen merket jeg at bena var "like fine" og overskuddet helt OK - og jeg kunne øke farten uten å dra på meg melkesyre. Stavene hadde helt åpenbart betydning - og de var også til god balansehjelp i de bratte og rufsete utforpartiene - stiene til Mistberget er ingen "walk in the park" akkurat. Vel nede fra toppen var jeg overraskende opplagt på de avsluttende 4 kilometerne, så her er det nok snakk om både staveffekt og en solid formforbedring som antagelig ble utløst av Marka24.

Vel nede ja, det var så vidt Per-Einar kom velberget ned. I et steinete og vått parti gjorde han en skikkelig kollbøtte... og jeg holdt pusten lenge mens han først lå stille med rumpa godt nede i bekken og med en svær stein til hodepute. Puhhh... han var nok mer skremt enn forslått - men kom seg opp med en vond og litt blodig arm, men tilsynelatende hel ellers. Nok en gang fikk jeg en påminnelse om at det er OK å være feig i lurvete utforløpinger - noe jeg altså er og vil fortsette å være.

Selv om jeg ikke har merket bekken/symfyseplagene siste uka fortsetter jeg å løpe "bare" annenhver dag. Altså sykling i dag - løping onsdag (1,5-2 timer antagelig fra Sognsvann) - sykling torsdag og løping fredag (ny Mistberget-dobbel, nå sammen med Kim Andre) - sykling lørdag (første treningsøkt som pensjonist!!) og 3-4 timers langtur søndag (antagelig i Fenstadmarka). Deretter vil formen avgjøre hvor mye jeg trapper ned inn mot Hornindal Rundt.

Profilen fra gårsdagens tur...

Utsiktstårnet på toppen, vi måtte i alt 6 andre på vei opp eller ned - så det er populært å gå opp hit.