Ellingsjøen Rundt

Min nye treningsvenn "Lilo".... Jeg må nok låne'n på noen turer i blant når Lilo og junior flytter for seg selv igjen.

En av mine absolutte yndlingstreningsrunder er "Ellingsjøen Rundt", gjerne kombinert med løping i andre deler av Fenstadmarka. På videoen nedenfor kan man få et inntrykk av hvor fint det er. Kveldsturen sammen med "Lilo" i dag ble 40 minutter i joggefart - og magen oppfører seg stadig bedre på disse korte turene (men har noe irritasjon i bekkenet utover kvelden og neste dag). Annenhver dag jogging altså - noe som likevel er en gedigen opptur i forhold til hele 2011.

Jeg jogger heller 40 min i terrenget enn sykler 2-3 timer langs landeveien. Mindre trening, men et skritt på riktig vei; ... jeg vil løpe laaaaangt igjen...

Jeg var forøvrig til årlig helsesjekk i dag (hos "Birkebeinerlegen" min). Alt medisinsk var helt greit med Gammel'n, men vi snakket en del om bekken-/ lyskeplagene. Han skulle sjekke opp litt basert på det jeg sa og de bildene som er tatt, og antydet at "Scintigrafi" kunne avdekke ting vi ikke så på røntgen eller MR. Scintigrafi er en undersøkelse der kroppen tilføres små mengder radioaktive stoffer (isotoper), les mer her.

Video fra dagens joggetur:

Pinsetrening på "lavgir"

Motiv fra kloppa over Langmyrbekken. Den passeres på nesten alle joggeturene mine i Fenstadmarka.

Søndag: Korte Børjevangenrunden med joggesko
Treninga går litt på lavgir for tiden. Det er litt slik at jeg "venter på å bli skikkelig løpbar igjen". Klarer ikke å motivere meg for skikkelige langturer på sykkel, det blir bare kortere turer på inntil 50-60 kilometer. Jeg er mye mer opptatt av progresjon i løpinga, og i herlig sol og 27 varmegrader jogget jeg en tur i Fenstadmarka i går, i min "korte Børjevangenrunde" på 8,54 kilometer og 164 høydemeter. Det tok en drøy time, og det var først helt på slutten jeg kjente litt irritasjon i lysken. En hyggelig oppmuntring, selv om det var litt
etterpåvondt i lyske og bekken i dag.

Her var det hogstveg med dype gjørmespor for bare 3-4 år siden. Det ble planert når hogsten var ferdig, og allerede nå er det helt fint igjen. Takk skogeier!

Jogging på skogsstier=HERLIG
Det er ikke mye som er herligere enn å jogge i skogen; jogge på myke skogsstier, høre tassende løpesteg i konkurranse med fuglekvitter (eller gjøken midt på dagen), hoppe eller krype over veltede trær, delvis ubevisst lete etter riktige steder å sette ned foten for å gjøre løpinga så rytmisk som mulig, og ikke minst stoppe opp og ta noen bilder til "minneboka".

Stier i Fenstadmarka er ikke helt som i Oslomarka. Det er tilstrekkelig med folk til å holde stiene i hevd, men likevel så lite at stiene ikke slites ned og røtter og stein kommer opp over alt. Ved siden av maurtua  kan du se en konglefylt smal sti... det knaser når du løper og gir fin fjæring. Maurtua som vokser inn over stien er en ganske ny bosetning... det bor sannsynligvis mer maur der enn det er innbyggere i Fenstad.

Noen jenter som badet i Ellingsjøen svarte JA på spørsmålet om det var varmt vann. Da måtte jeg teste selv - og yepp, det var garantert 20C+

Lørdag: Vormarunden på sykkel
Lørdag i pinsen syklet jeg "Vormarunden" i 27 varmegrader om Eidsvoll og Vormsund. Den 48 kilometer og delvis kuperte runden ble gjort unna på 1:50, det er faktisk raskeste tiden min med terrengsykkel... Snittfart på 26 km/t er ikke mye å skryte av, men det er altså terrengsykkel og jeg er definitivt ingen syklist. Syklet forresten 18 kilometer på rulla i treningsrommet senere på dagen.

Alle bildene er tatt fra broa over Vorma ved Eidsvoll sentrum. Skulle gjerne vært uten hjelmen, det er for mye irriterende støy som gjør at jeg hører trafikken dårligere enn ønskelig.

Mandag, Fenstad rundtomkring på sykkel

I dag var det bare 18-19 grader og masse vind - på en 54 kilometers tur rundt omkring på vegene her i Fenstad. De fleste partiene på kartet nedenfor ble syklet 2 eller flere ganger i ulike retninger, mest for å få hyppig variasjon på  med- og motvind og sidevind.

Ålli & Ållaf in London

"In London" er bare delvis riktig, siden Ole og jeg tilbrakte de tre dagene før pinsen i Guildford, 30 minutter sørvest for London. Tittelen henspiller på at noe så enkelt som Ole og Olav ikke er enkelt å oppfatte for en engelskmann; vi måtte alltid stave navnene!

Hadde jeg visst hvor mye fritid vi fikk - og hvor bra treningsrom det var på hotellet - hadde jeg nok tatt med treningstøy. Nå ble det litt ekstra øl (mest Guiness) i stedet. Holiday Inn Guildford hvor vi bodde er forresten et av flere OL-hoteller i universitetsbyen.

Ja, det ble noen øl her...
The Star Inn er en mer enn 400 år gammel pub, les mer om puben.

Turens favorittføde: Gourmetburgere av ulike slag...

Motiv fra en koselig by...

For noen måneder siden fikk Ole en mail av "spamtypen".... Congratulation on winning your fantastic prize with TomTom to attend a Top Gear Track Day. Et øyeblikks årvåkenhet gjorde at han likevel koblet dette mot en GPS Top Gear edition han hadde kjøpt noen uker tidligere - og en medfølgende konkurranse der han ved å svare på et spørsmål om Top Gear (som han kan alt om) kunne vinne et eller annet.

Skepsisen hang i helt til program og billetter for to dukket opp i en mail kort tid før avreise. Det føltes litt som å vinne i Lotto. Siden Ole's mer-enn-middels bilinteresserte bestevenn ikke liker å fly, ble mer-enn-middels lekne pappa (meg altså) invitert i stedet. De som ikke ser på de engelske TopGear-programmene forstår sikkert ikke dette, men for oss bildilla gutta er dette stort. I øeblikket er det 11 millioner engelskmenn i kø som håper å bli trukket ut som publikummer til et av programmene. Vi skulle ikke være tilskuere, vi skulle være en hel dag sammen med staben til TopGear.

Selvsagt ble vi trukket ut til Team Jeremy. Jeremy Clarkson er definitivt den største stjerna i TopGear sammen med "The Stig".

Det hele var pakket inn i tre fine dager i Guildford, men med rosinen i pølsa på Dundforl Aerodrome den midterste dagen. This can not be bought for money, this is just something we rarely organizes, sa en av jentene i staben. Jahaja, og det var det vi og 18 andre som fikk være med på! 

Det var årets varmeste dag på de kanter også, 28 grader i skyggen - men vi var mest i sola. Vi kjørte og konkurrerte med Segway's, med Hovercraft, med 60 talls Toyota og Clio rallybil før det toppet seg med flere runder på TopGear banen med "Catherhan Super7" (0-100 på sub 3 sek) og ikke minst i en enda raskere Jaguar JP-LM med selveste "The Stig" bak rattet.

Gjett om TopGearGammel'n og junior kosa seg!!
Tre dager uten trening var det definitivt verdt...

Ole's video: Gammel'n, lovlig råkjøring!

Ole's video: The Stig in action
(lyden er fra Hovercraften like ved fotografen)

En annen av Ole's videoer som er lagt ut på Facebook:
 "Fatter'n, Kongen av Segway"
(du må kanskje logge inn på Facebook når du klikker på linken, legger ut direkte link senere).


Flere bilder fra Dunsfold:

Ole runder for en ny omgang på tid med rally-Clio'n

Fornøyd gamling etter lovlig råkjøring.

Ole hadde bedre teknikk enn fatter'n i Hovercraften

På førerplassen i en Mercedes SLR... 

ca 1.4 mill i UK før utstyrsoppgradering. 5 mill i Norge?

Ole klar for tre runder på banen i Catherham Super7.

0-100 på sub 3 sek.

Da er også jeg klar for Super7.

Høydepunktet for Ole:

2 runder med The Stig bak rattet i en Jaguar JP-LM

Høydepunktet for Olav:

2 runder med The Stig bak rattet i en Jaguar JP-LM

Litt trening og mye planer

I dag fikk jeg en fin times joggetur i skikkelig sommervær. Sammen med Lilo ble det 8,01 km (124 høydemeter) i Egilrunden, terrengrunden der jeg fantaserer om å arrangere 100 miles løp om noen år.

Det er en fin treningsrunde,  passelig med kupering (2.500 meter på 100 miles) og ikke for mange våte partier - men vil det bli for kjedelig å løpe inntil 20 ganger i samme runde?? Jeg grubler og ser meg rundt etter alternative runde eller variasjon med flere ulike runder.

Det har blitt lite trening de siste travle dagene, men det ble litt jogg på mølla både i går og dagen før. Det var først på en litt lenger tur i dag jeg merket antydning til lyskesmerter. Framover skal jeg ta meg noen turer i Nordmarka for å se på traséen til Nordmarka Ultra Challenge. Jeg har delt opp løypa i fire deler (15, 20, 35 og 15 km) som jeg skal jogge gjennom for å se om det er realistisk å fullføre i september innenfor makstiden - selv om jeg ikke er mer løpbar da enn nå.

Kristins Runde snart fullt
Det nærmer seg også Kristins Runde, og med flere nye påmeldinger i dag er bare 6 av 60 startplasser ledig. Jeg regner med at det er "fullt" innen jeg kommer tilbake fra London om tre dager. Langtidsvarselet er veldig positivt for de neste to ukene, håper det holder seg til KR 9.juni!

LES MER OM KRISTINS RUNDE PÅ HJEMMESIDEN

3 dager i London med Ole
I morgen tidlig reiser Ole og jeg til London, der vi torsdag er invitert på "Top Gear Track Day" som Ole vant i  en "TomTom"-konkurranse. Det blir nok heftig.... og vi er veldig spent på hvilke biler vi får kjøre. Dermed tre dager total treningsfri, det skal jeg vel tåle.

Reportasjedag på Jessheim
Sist helg var det stafett-NM og UKI-karusell på Jessheim friidrettsstadion. Selv i duskregn ble det en hyggelig lørdag blant raske NM-deltagere så vel som deltagere i barnekarusell, ungkarusell og UKI-karusell. På bildet ovenfor ser vi Ull/Kisa's unge lag som vant sølv i Senior NM 4x1500 m. 

Det var mye folk på tribunen under NM-arrangementet. 

Se omtale og bilder jeg la ut på kondis.no

Bildet nedenfor er fra UKI-karusellens barneløp.

Omtale og bilder fra karusellen på kondis.no

Det er lov å være smart

I duskregn i kveld løp Lilo og jeg deler av "Egilrunden" på oversiden av Åsleia der denne fine gapahuken ligger. I denne løype funderer jeg på å arrangere 50/100-miles løp fra neste år eller senere, med utgangspunkt i 8-10 kilometersrunder fra skianlegget. 

Jeg skrev i går om en litt overraskende 15-minuttersjogg på mølla hjemme... helt uten lyske-eller magesmerter. I dag tøyde jeg varigheten til 35 minutter, i Fenstadterrenget sammen med Lilo. Nok en løpetur helt uten smerter eller irritasjon. Jeg velger å holde joggeturene på dette nivået en stund... I perioden for 2-5 uker siden kom smertene mest etter 40-45 minutter løping (men irritasjon hele tiden), så da er det greit å holde meg under den varigheten en stund. Jeg tror litt av nøkkelen nå er å løpe lengst mulig - men likevel stoppe før smertene inntreffer. Det er lov å være smart, men du verden så lyst jeg har til å løpe, løpe, løpe, laaaaangt!

Resten av treninga får bli på sykkel... så nå forsvinner jeg ned i trimrommet for å sykle meg gjennom et par timer med The Voice på TV'n.

Opptur på nasjonaldagen

Gratulerer med dagen, Norge!

I løpet av tre uker fra midten av april løp jeg mer regelmessig enn på nesten to år... og skrapte sammen 130 kilometer med joggesko på bena ( i tillegg til 450 km på sykkel). Tre av disse løpeturene var på mer enn 3 timer, noe jeg på ingen måte var klar for ennå, men det hadde altså sin årsak i ting jeg planla i fjor og som jeg SKULLE ha med meg.

Jeg trenger ikke hjelp for å forstå at det ikke var veldig smart med de lange turene på et så spinkelt grunnlag, og før lyske og bekken er smertefrie.

Den siste langturen, 6.mai fra Haga, forårsaket så mye smerte etterpå at løping var helt utelukket i forrige uke - så det ble en ren "sykkeluke" (250 kilometer). De første dagene denne uka tok jeg treningsfri med anfall av  "Hese-Fredrik". Jeg ble brått veldig hes, men det utviklet seg ikke til en ny forkjølelse (tror jeg da). Og i dag, på kvelden nasjonaldagen, gjorde jeg et forsiktig framstøt på mølla etter en snau time på sykkelrulla.

Helt smertefri
På tur med bikkja tidligere i dag kjente jeg null niks irritasjon fra lyske og bekken, så hvorfor ikke jogge litt på mølla? Det ble 15 minutter jogg helt uten smerter eller irritasjon av noe slag, jeg ga meg med det - det var en karamell jeg ville suge på - i alle fall til i morgen og en ny litt lenger joggetur. Løpinga fram til 6.mai viste at jeg langt fra er klar for normal løpetrening, men det virker ikke like håpløst som i fjor.... så jeg skynder meg langsomt og håper det beste. Det blir definitivt ingen nye 3-timersturer med det første.

Justert og realistisk målsetting
Merkelig hvor fornøyd det går an å være etter bare 15 minutter jogg - og hvor lite det etterhvert koster å lese om alle de fine løpskonkurransene jeg ikke får vært med på. Det er viktig å justere målsettingene i takt med skader og helse ellers - og alder. Med endret og realistisk (og lavere) målsetting er det lettere å være fornøyd i hverdagen med noe man i utgangspuktet ville vært megafrustrert over. Selv om målsettingene er nedjustert og realistiske er det lov å drømme; jeg drømmer om snart å løpetrene optimalt og konkurrere i enda mange år!

Sykkelvind er tøffere enn løpevind

Bakken opp fra Vorma i flott men langt fra vindstille vær...

Alle som løper mye vet selvsagt at det går tyngre i motvind enn i vindstille vær eller medvind. De vet også at det er tyngre å løpe motbakker enn flatt eller utfor. Selvfølgelig? Javisst! Det jeg derimot ikke hadde helt klart for meg, før jeg på grunn av skadeproblemer syklet 100 ganger mer* enn jeg løp i fjor - var at det var så veldig mye større forskjeller på "opp og ned" og "med og mot" på sykkel.

Motbakkene er så utrolig mye tyngre enn utforbakkene... og fartsforskjellen er gjerne i forholdet 3:1.Medvind kontra motvind selv på flatmark gir gjerne forholdet 3:2 eller enda større avvik. Når jeg sykler oppdager jeg bakker jeg ikke visste om som løper.... når jeg sykler er jeg supermann i medvind og skilpadde i motvind. Gradvis venner jeg meg til de store fartsutslagene, at "slik er det bare", men jeg legger også opp sykkelturene taktisk etter vindretning; Jeg søker alltid etter en lettest mulig avslutning på turen, og tar heller trøkken i starten - en type vurdering jeg aldri gjorde som løper.

Det aller verste med syklinga er derimot sidevind og klikkpedaler. Jeg har aldri veltet på sykkel på grunn av vind, likevel blir jeg utrygg av "fastlåste" sko - som jeg føler at hindrer meg i å sette foten hurtig ned om balansen svikter. Faktum er vel at dersom ei vindkule virkelig røsker tak i Gammeln, så deiser'n i bakken enten han bruker klikkpedaler eller ei. Nåja... når det er som verst løsner jeg den ene skoen og snur til joggeskosiden av pedalen, da føles alt så mye bedre.

En slik treningstur med veldig mye vind hadde jeg på dagens sykkeltur i "Vormarunden" min. Runden følger riksveien på begge sider av Vorma mellom Eidsvoll og Vormsund og over broene i nord og sør. Nesten 50 kilometer i mest åpent jordbrukslandskap. I går syklet jeg like langt og lenge på rulla i treningsrommet, men selv om det var vindstille var det ikke den samme fine turopplevelsen. Derfor blir det nok ute og vind, og ikke inne og vindstille på morgendagens 100km+ (eller kanskje litt av hvert hvis jeg kombinerer sport på TV med sykling på rulla).

Ny adresse fra 2013? Vormsund Brygge 

Leiglighetskomplekset "Vormsund Brygge" tar form på solsiden av Vorma ved Vormsund bro. Vi har reservert "305" og ender nok opp der etter nyttår en gang... mer om det senere. Dagens sykkelrunde blir som før, den passerer både Vormsund Brygge og villaen her i Fenstad.

Takk for alt, kjære løpervenn

Det var en trist dag i går, min gode løpervenn Ragnar ble bisatt i Oppsal kirke. Mens "resten av Norge" tok farvel med Aleksander Dale Oen, var det en annen og mindre kjent idrettsmann jeg og mange andre tok farvel med på Oppsal. For de nærmeste og for vennene er det derimot ingen forskjell på hvilket idrettslig nivå man var på, savnet er like stort.

Jeg har ikke kjent Ragnar mer enn 13-14 år, men det oppleves som veldig mye lenger. Utallige er treningene vi har hatt sammen på Oppsaltraktene, og enda flere er konkurransene vi har fightet mot hverandre, og på toppen kommer fine turer sammen og andre sammenkomster. Det var midt i sorgen fint og tillitsfullt da Inger Marie ringte tidlig i uken og spurte om jeg kunne være med og bære kisten ut av kirken. Det gjorde jeg med stolthet, og med tårer i øya.

Inger Marie (bare "IM" for meg) har forresten vært med på de aller fleste treningene og konkurransene der jeg har møtt Ragnar opp gjennom årene. Nå håper jeg virkelig hun opprettholder treningen og finner glede i det som var hennes og Ragnars store lidenskap.

Jeg kunne oppsummert mange fine ting jeg har opplevd sammen med Ragnar, men nøyer meg med opplevelsene som gjorde at vi ble veldig godt kjent og gode kamerater: Intervallene flere vintre langs General Rugesvei. Ragnar og meg konstant skravlende selv med puls i 170, og til medløpernes (som oftest Stein Frode og IM) fortvilelse...

Bildet fra Lillestrøm stadion er tatt i fjor sommer (foto: Bjørn Hytjanstorp). Da begynte formen å skrante, men Ragnar var like blid, og brukte mest energi på å støtte opp IM i hennes konkurranser resten av året. Men.. hverken han eller vi kunne ane at det skulle ende som det gjorde... selv uker før han døde. Så lumsk og uberegnelig er kreften

Takk for alt, gode løpervenn - skal ikke glemme deg.

Terrengtur med noen utfordringer

Jane, Morten, Per Einar, Thomas og Hilde på en klopp ved Vestre Tresjøen.

Været var strålende, terrenget var vakkert (men delvis vått) og vi seks løperne fikk en fin 3,5 timers tur sammen i Haga-terrenget. Det var klubbens årlige invitsjonstur i Nes-terreng som i år var lagt til Haga. Etter en god del forfall ble vi likevel seks løpere, fire fra klubben og to gjester.

Sjøl er jeg på ingen måte preparert for så lange turer, og bekkensmertene var sterke siste 1,5 time. Løpsformen er også mer enn tvilsom.... likevel var dette tredje 3-timersturen på to uker. Årsaken er at klubbsamlinga i Stavern for to uker siden - og denne Haga-turen - var planlagt i fjor høst, og jeg bare SKULLE ha de med meg! Nå er det over, jeg går krokete som en 100-åring med magesmerter - men er likevel fornøyd. 

Det var kaldt sist natt, vann på pyttene i skyggen. Vi fikk derimot strålende og varmt vårvær på hele løpeturen.

Ut fra Haga stadion ville jeg helst ha et forsprang på 30 minutter på de andre, det ble 10 - og etter 2-3 kilometer var forspranget spist opp. Vegen over mot der terrengløpinga startet var ny for meg - og et sted der bonden hadde pløyet igjen kjerrevegen løp jeg feil. Etter 7-800 meter snudde jeg da det hverken var kjerreveg eller sti å se, og retningen var også helt gal.

Per Einar filmet oss på Lærerinnestien, med Gammel'n i front og de andre joggende etter.

Dermed var vi samlet allerede før vi løp inn på "Lærerinnestien", og selv om farten var moderat var den høyere enn det jeg har diltet i så langt  i år. Kanskje var det greit at jeg løp sammen med de andre de neste to timene... det avverget antagelig noe feilløping.Turen gikk mest på smale stier, og noen myrhøl med jevne mellomrom sørget for at tærne fikk det mer enn kaldt. Selv med 15 varmegrader i sola var det kaldt i myrene etter kuldegrader sist natt.

Ved Fallet løp vi 300 meter på vei, og der benyttet flere av oss anledningen til å lette litt på antrekket.

Per Einar var førstemann over hengebrua ved østre Tresjøen... han skulle filme oss andre på det flotte, solide men svaiende byggverket.

Etter drøye to timer valgte jeg å roe ned farten, magen var vondere enn jeg likte - og resten av runden vurderte jeg som enkel å finne fram i. Men det siste stemte ikke for stien opp til Folvelsæter. Nok en gang var vi alle i følge. Hogstmaskiner hadde rotet til terrenget, og kartet var alt for grovt til at vi kunne detaljorientere, så det ble sikksakking i ulendt terreng 15-20 minutter før jeg dirigerte troppene på en våt hogstvei ned til en skogbilvei. Snart hadde vi kontroll på hvor vi var igjen - og da de andre tok en pit-stop for å få i seg litt mat, valgte jeg å hive innpå en gel og sikre meg et forsprang... for nå var løpsfarten min ganske begredelig.

(Klikk for større bilde) 

Ikke alt gikk etter planen... kjekt med GPS som bekrefter hvor vi løp - men skulle gjerne hatt bedre underlagskart.

Det var noen uventede veivalgsmuligheter ned mot og etter Finnholtsjøen, men da vi møttes igjen på veien to kilometer før Haga stadion, viste GPS'ene at vi hadde løpt like langt. På asfalten fikk de andre et "kick" og økte farten ganske mye - slik føltes det i alle fall for meg. Per Einar, Thomas og Morten et stykke foran, Jane og Hilde meg meg på slep litt bak i 5.20/km fart. Var fornøyd med bare å henge på.

Tilbake på Haga stadion viste klokka mi 27,55 km, 495 høydemeter, 3:54 (3:45 bevegelse). Det klokka ikke sider noe om er underlaget - så tiden er mer interessant enn kilometerne på en slik tur. Halvparten av de som var med har jeg ikke løpt med tidligere; Thomas, Morten og Jane - men jeg tror ikke det er siste gang jeg løper med dem... Det var en flott tur som ble avsluttet med vafler (masse) og kaffe på klubbhuset, takket være Mette Karin som ordnet opp mens vi løp.

Jeg avslutter med flere bilder fra hengebroa:

Morten fra Haga... blir det ultradebut i Romerike 6-timers?

Jane fra Haga... blir det ultradebut i Romerike 6-timers?

Thomas fra Nordkisa, nytt medlem i Romerike Ultraløperklubb

Hilde - dagens vertskap!

Bra i dag ikke er i morra

V70'n en lørdags morgen i mai...

Det er "bra at i dag ikke er i morra"! Hilde og jeg har invitert løpervenner til langtur i Haga-terrenget, og dette terrenget med mye åpen fin furuskog og mange vann er absolutt flottest i fint vær. I dag startet dagen med 0 grader og snøvær i hele distriktet - et formiddagsvær vi ikke vil ha i morgen. Værmeldinga er da også veldig bra med knall sol hele dagen, men kaldt fra morgenen av. Vi starter ikke før 10:00... så dette blir nok supert.

Det har kommer mange forfall, men en liten gruppe blir vi da uansett. Med en skikkelig tyvstart og dermed lang oppvarming, håper jeg å holde følge med de andre en times tid - eller mer - når de tar meg igjen. Jeg har hatt ekstra vondt i lysken etter gårsdagens joggetur, så i dag var jeg ekstra forsiktig med bare en liten sykkeltur på kvelden, da i 8 varmegrader og sol! ...må vel innrømme at jeg er usikker på hva morgendagen vil bringe også med tanke på den gamle skrotten...

Snøen smelta, temperaturen steg og sola kom fram. Lørdag kveld ble slik vi tror "dagen i morra" blir.

Hund og herre litt i utakt

Å løpe med hund er noe ganske hverdagslig for mange, men for meg er det noe nytt - og gir en del uventede opplevelser. Jeg har aldri hatt min egen firbente løpevenn, men nå om dagen tar jeg med juniors "Lilo" på turer i Fenstadmarka. Denne hunden har - om det finnes - hunde-ADHD av den typen som gir hyperaktiv-impulsiv atferd, i seg selv en morsom utfordring. På bildet fikk jeg dyret til å adlyde mitt litt nølende "dekk" - og jaggu satt'a ikke lenge nok til at jeg fikk tatt et par bilder. Høyst uvanlige bilder av Lilo!

Det er JEG som bestemmer når vi skal løpe, hvor vi skal løpe og hvor lenge vi skal løpe. Det er JEG som er sjefen - helt til Lilo bestemmer noe annet. Lilo bestemmer stadig vekk noe annet; ....løpinga blir i perioder litt stakkato når det skal skvettes, drites, snuses, markeres, krypes under vindfallene jeg skal klatre over, løpes på andre siden av buskene, når gammeln skal jages ut av løypa så Lilo kommer fram på de smale stiene uten å løpe i lyngen osv...

Vi er nok mer i utakt enn "hund og herre" flest, men det blir kanskje bedre etter hvert (?). Denne uka hadde jeg en fin joggetur mandag sammen med Lilo, og en lengre raskere 12-kilometers løpetur alene onsdag - og jeg var skikkelig optimist mtp bekkensmertene. I dag var jeg både sliten (sovet lite de siste dagene) og jeg fikk veldig vondt i venstre lyske + bekken etter joggeturen med Lilo, så nå sutrer jeg igjen.

Uansett stiller jeg opp på søndagens 3-timers terrengtur fra Haga med Hilde og andre inviterte løpevenner - da får vondter være vondter, og så får jeg skrape sammen restene etterpå og legge planer for de neste ukene. Mye løping og lite sykling, eller mye sykling og lite løping - jeg kan leve med begge deler!

Blogginnlegg fra prøveløpinga til Hagaturen: Herlig Hagaterreng.

Løypesjekk på Jessheim

Treningsaktiviteten på 1.mai ble sykkeltur til Jessheim i sol og 15 varmegrader - og fortsatt vinterantrekk (Lange vintersykkelbukser, supertrøye og tykk vindjakke !!!)

Antrekket passet bedre til årstiden for Jessheim Vintermaraton (18.november), og det var løypa til denne jeg tok en ny sjekk på i dag. Ull/Kisa Friidrett har akseptert løypa jeg foreslo sist høst, men det har vært litt usikkerhet omkring veiarbeid der løypa krysser jernbanen ved sentrum av Jessheim.

Løypa til Jessheim Vintermaraton:
Med en "omkjøring" i anleggsområdet GPS-målte jeg løypa til 10.120 meter fra porten inn til Jessheim friidrettsstadion, altså 10.520 meter totalt. Runden etter kontrollmåling skal være 1/4 maraton, dvs 10.548,5 meter... så litt justering blir det et sted for å tilpasse dette. Jeg tror det blir en veldig bra og variert løype - men den vil også kreve 25 løypevakter i vegkryss eller noe mindre hvis ekstra god skilting.

Jessheim vokser - fort. Her i Algarheimsveien ut fra Jessheim østover bygges det ny stor rundkjøring og tilfart til nye blokker. Gående og syklister må ta en omvei via en boliggate - og slik blir det kanskje også i november (?)

Løypa til Romerike 6-timers ble også fastlagt:
Når jeg først var i gang syklet jeg rundt omkring på området ved siden av friidrettsstadion for å finne egnet løype for "Romerike 6-timers og maraton" 1.september. Valget falt på en veldig kompakt løype med 400 meter på banen og 480 meter veldig tett på - ei løype der speaker, deltagere og supportere har god kontakt og oversikt hele tiden. 880 meter x 48 runder gir 45 meter for lang maraton hvis vi ikke justerer til 879,1 meter.

Sykkel og løp annenhver dag, eller...

Med sykling til/fra Jessheim og all løypemåling ble det 58 kilometer med terrengsykkelen - en grei treningsdag. I går jogget jeg en time i Fenstadterrenget med Lilo - og for første gang på evigheter nærmet farten seg i perioder noe som kan kalles løping. Det kostet litt smerter på slutten og dagen etter, men OK. Tanken har vært å sykle/løpe annenhver dag, men det ser ut til at jeg skal være litt mer forsiktig og bare løpe hver tredje dag inntil videre.

Mistet en veldig god venn

Gårsdagen bør også på en særdeles dårlig nyhet, da min gode treningsvenn og konkurrent gjennom mange år, Ragnar Solberg, døde. Han fikk en kreftdiagnose sist høst, og det fikk verst tenkelige utgang. For bare en drøy uke siden besøkte jeg en blid, men mager, venn på Ullevål sykehus - og vi snakket om framtiden. Livet er skjørt. Nyt dagen i dag.

Tankene går selvsagt først og fremst til familien, ikke minst samboer Inger-Marie som også har vært med på de fleste treningene og konkurransene der jeg møtte Ragnar. Jeg håper virkelig IM fortsetter å holde kontakten med oss i klubben og løpsmiljøet ellers - det tror jeg Ragnar også ville satt pris på.

På bildet ser vi Inger-Marie (IM) og Ragnar i RBIR-karusellen i juni 2011.