I morra forsvinner stinga...

Det er 11 dager siden hæloperasjonen, og nå skal omsider stingene tas... i morra kl 15:30. Det har vært 11 dager med trening de siste 10 av dem... på sykkel og med skistrikk - og mye av det med hyfsad bra intensitet. Illustrasjonen nedenfor viser oppsummert treninga siden mine forrige løpeskritt, i Fredrikstad Maraton for tre uker siden. Den eneste dagen uten trening var den dagen jeg opererte hælen.

I går var jeg på Lørenskog Halvmaraton for å ta bilder og lage en sak til kondis.no. Det var regn og høstgrått, men likevel klar deltagerrekord for halvmaratonløpet - og masse kjentfolk. Veldig hyggelig å menge meg med andre løpere igjen selv om jeg ikke fikk løpt selv. Dagen i dag brukte jeg mange timer på å redigere bilder og klargjøre reportasjen: http://www.kondis.no/monsen-og-brox-til-topps.4835141-141124.html

Bak i feltet her skulle jeg gjerne vært med...

Halvmaratonløpet er første løp i Vinterkarusellen på Romerike. Tanken var at jeg skulle løpt alle ti på én dag, i går, og avsluttet sammen med de andre i Lørenskog Halvmaraton. Nå er dette "ultrastuntet" utsatt til Vinterkaruselløpet på Jessheim i romjula. Jeg gleder meg allerede.

Junior på høstblot....

Det er 9 år siden jeg ble tatt opp i Skogkarenes Klubb på Romerike, men fortsatt er jeg for junior å regne i denne forsamlingen. Av de 30 som var med på "Høstblotet" fredag kveld var akkurat halvparten 74 år eller eldre (eldstemann 90 år)... mens jeg med mine straks 60 år var 5.yngst av de frammøtte.

Likevel er ikke dette er forsamling med trege gamle gubber. De aller fleste er fortsatt aktive o-løpere.

Jeg var altså på mitt 9de av 10 mulige høstblot, og etter fjorårets blot ble jeg valgt til løpsmester. Det vil si at jeg har ansvar for å møte "ferskingene" som søker opptak i klubben, og lede dem inn på kveldens første utfordring som selvsagt har med orientering å gjøre.

Det ble noen hyggelige timer sammen med masse o-venner som jeg nå bare ser sporadisk, etter at jeg konverterte fra orientering til nesten bare løping. I løpet av vinteren starter jeg en egen blogg for SKK Romerike.

Sykkeltrening med økt intensitet

Før jeg reiste på blotet rakk jeg en hard intervalløkt på trimsykkelen. La inn enda hardere tråkk enn tidligere, og fikk pulsen opp i +/- 150 selv med bare 30 sekunders intervaller (15 min 30/30).  Det var sjette dag på rad med sykkeltrening, og mer skal det bli de kommende dagene...

Hælen er pakket ut for godt, dvs ingen plaster eller bandasje. Det strammer godt i operasjonssåret , men om tre dager skal stingene vekk. Jeg kjenner overhodet ingen smerte i hælen, og vurderer å prøve å løpe noen kort-korte turer barbent når stingene er tatt.

Det skal bli fint å flytte meg fra trimsykkelen til tredemølla i første omgang. Løping utendørs med sko må vente betydelig lengre.

Litt stusselig...

Etter noen dager med skistrikk har jeg da tatt steget videre til trimsykkelen. En time hver av de fire siste kveldene, to av dem med intervalltråkking. Men, det er litt stusselig....

Med stor misunnelse leser jeg blogger og Facebook-oppdateringer til mange av løpervennene mine. De løper 20 km, 30 km, 40 km..... i flott vær og flott natur... og så sitter jeg i et kjellerrom på 12 kvadratmeter, med bare 2.20 under taket, og trår og trår uten å komme hverken til døra eller ut i det fine høstværet.

Bildet er fra bloggen til min venn UltraFrykholm som tok bildet på mandagens 21,4 km før frokost... det er klart man vil UT å løpe når man ser slike bilder.

Neida, jeg er ikke så veldig misunnelig. Derimot er det stor inspirasjon å hente fra de andres beskrivelser.... Her gjelder det å gjøre det beste ut av situasjonen, ta vare på det som er mulig av en fra før dårlig form, og telle ned dagene til jeg kan begynne å løpe igjen. Jeg vil gjette på at tallet nå er 16... altså at jeg håper å løpe igjen fra lørdag 13.november.

Når det gjelder syklinga er jeg ikke så veldig fornøyd med magnetsykkelen jeg kjøpte i sommer. Det ligger nok an til et snarlig bytte til en skikkelig spinningsykkel eller rulle. Inntil da får jeg glede meg over framgangen som gjør at jeg nå sykler på større belastning (lik fart, mer watt) enn før operasjonen.

Skreddersøm, kapittel 2

Etter skistrikktreninga i dag var det på tide å pakke ut hælen... for å se om såret var bedre enn den blodige bandasjen tydet på. Det var den heldigvis. Etter litt vasking åpenbarte Daljords skreddersøm seg - og alt tyder på at operasjonen har gått veldig bra.

Akkurat som forrige operasjon på venstre side av samme hæl, kommer operasjonssåret i konflikt med skoenes hælkapper, så det virker lite sannsynlig at jeg får løpt noe før i midten av november.

Men...allerede i morgen skal jeg prøve å erstatte skistrikktreninga med trimsykkelen - jeg får stive opp hælen godt på forhånd.

Hyggelig oppmerksomhet i DN Aktiv

http://www.dn.no/dnaktiv/article2002731.ece

Klikk på linken ovenfor eller bildet nedenfor for lesbar størrelse

(ekstra klikk etter at bildet åpner seg) :

...og Kjell Vigestad fulgte opp saken på kondis.no:

http://www.kondis.no/krampegammeln-i-fokus.4834035-127145.html

Skistrikk og vennetreff

Fortsatt er det skistrikk som gjelder, og i går gjennomførte jeg hele økta SITTENDE. Det er første gang noensinne jeg har definert noe som fysisk trening - og som i sin helhet har foregått sittende på en stol.

Utfordringen er å få dette til å bli slitsomt, noe som forutsetter stram strikk og store armutslag. Bevegelsene blir ikke helt som på ski. Jeg får mindre vondt i håndflatene av dette enn staking (hakking) på rulleski - men like effektivt er det selvsagt ikke.  ... et morsomt og litt småskrullete innslag i en gammel manns treningshverdag er det så absolutt.

Jeg rakk bare en halvtime før madammen og jeg skulle på vennebesøk til løpervennene Ragnar og Inger-Marie (IM) på Oppsal. Der var også løpervennene Stein Frode og Sten med fruer, og vi fikk en lang kveld og natt med masse god mat og utrolig mye juging... ikke minst idrettsrelatert skryt og planer om tider som kommer !

Ragnar og IM hjemme i egen stue, for en gangs skyld uten treningstøy...

Skistrikk og Queen

Jeg kan ikke løpe, jeg kan heller ikke sykle, men jeg kan likevel trene: I dag ble det 35 minutter med skistrikk, delvis sittende på en stol (!!!) ... en helt grei og relevant trening med tanke på at det snart er skisesong. Dagens trenings-underholdning var Queens på høy styrke fra CD-spilleren, og grunnen til det var dagens gladnyhet fra Billettservice: EkstraNytt: We Will Rock You på Folketeateret i Oslo!

Åpent billettsalg starter mandag, men jeg fikk altså sikret meg to billetter til musikalen - og datoen er 19.mars (brylluppsdag... haugevis av år). Jeg så musikalen i London i 2004 og har lenge drømt om at denne skulle settes opp i Oslo. Nå kommer den altså, med premiere 27.januar og med meg og madammen på første rad 19.mars.

Mer skistrikk

Det blir mer skistrikk de neste dagene fram til hælen tåler bevegelsene ved sykling. Hælen smerter ikke lenger, så jeg har kuttet ut Pinex'en - men fortsetter med Voltaren til pakka er tom (10 dager).

En uke med krykker og voltaren

En time på benken hos Daljord på NIMI i dag: Hæloperasjon nr 2 på fire måneder er forhåpentligvis starten på smertefri løping igjen.... det vet jeg mer om i midten av november.

Stingene skal fjernes 1.november, og 2 dager etter det blir det også en tur på NIMI; da skal dr Torgalsen sette ei kortisonsprøyte (nr 2 det også) som kanskje tar vekk betennelsen i magemuskulaturen (eller hva det nå er som er gæli). Skal jeg komme skikkelig i gang med løpinga igjen må både hælen og magen bli bra!

Dårlig samvittighet
Jeg fikk tilbud om sykmelding, noe jeg takket høflig nei til, som alltid ellers med idrettsrelaterte og selvpåførte plager. Litt rart dette at jeg får dårlig samvitighet for å belaste samfunnet med utgifter til behandling og rekreasjon av/etter idrettsskader. Operasjonene betaler jeg altså selv (med det som er igjen av lønna etter nesten 40% skatt) ... og jobben får jeg jaggu holde ut med selv om krykker og Voltaren er en del av hverdagen.

Tenk om alle med selvpåførte livsstilsykdommer hadde hatt samme holdning... da hadde de kanskje vært mer forsiktige med å utsette seg for all elendigheta, om ikke av fri vilje - så av økonomiske årsaker.

Norges dyreste sykkelvei utenfor kontorvinduet

Bildet er fra DN.aktiv's sak om sykkelveien, Foto: Maria Klint

I dag var statsministeren på besøk utenfor kontorvinduet på Lysaker. Det var klart for åpning av det som beskrives som norges dyreste sykkelvei. Det siste avstedkommer mange spenstige kommentarer i etterkant av artikkelen på dn.aktiv http://www.dn.no/dnaktiv/article1999699.ece

Det er flott med nye sykkelveier, men dette monner jo ikke så mye i den store sammenhengen selv om det er en fin strekning som ble åpnet over Lysakerlokket i dag.

Den som har skrevet saken på dn.aktiv er forresten Maria Klint. Maria, som så sent som i går telefonintervjuet meg med utgangspunkt i denne bloggen. Hun var nok ikke klar over at jeg befant meg bare et kulestøt unna sykkelveien... da kunne hun lagt turen innom meg på kontoret. Det skal bli spennende å se hva hun legger ut om Gammel'n på dn.aktiv.

Mens jeg venter dukker jeg ned i kjeller'n og sykler litt på trimsykkelen... inspirert av statsministeren på sykkel, og urealistisk drømmende om sykkelveier også her på landet hvor jeg bor (og sykler).

Sykkelhøst...

Denne uka har det nok en gang blitt sykkeltrening i stedet for det jeg helst vil gjøre; LØPE !

Hittil i år har jeg bokført 3.070 kilometer på sykkelsetet (1.339 km løping og 850 km ski)... ikke noe som vil imponere en syklist, men ganske mye for en gammel løper. I hele 2009 landet jeg på 3.687 km løp, 1.004 km sykkel og 357 km ski. I 2008 var tallene 4.463 løp, 658 sykkel og 551 ski. En ganske annerledes treningsmix altså.

Men... jeg får jo trent, og trening på sykkel og ski gjør at jeg i alle fall beholder kondisjonen og slik sett kan komme fortere tilbake til OK løpeform når jeg får orden på hæl og mage og eventuelle andre plager. Denne uka ble det åtte korte sykkeløkter på tilsammen 207 kilometer. Tre av øktene var intervall på trimsykkelen i kjeller'n, og bare én av turene var utendørs. Ei økt med styrketrening og ei med skistrikk (!) kom på toppen...

Hjelpeløs hvis uhellet er ute...
Utendørsturen denne uka gikk i flott høstvær lørdag, men med bare 7 grader var det ganske kaldt... Som så mange av de andre sykkelturene på racer'n syklet jeg i Ålandsrunden, dvs en 13 kilometer lang runde der jeg aldri er mer enn 3 kilometer hjemmefra. Lørdag ble det fire runder.

Hvorfor denne runden?
Det er lokale turgåere som har sett gamlingen suse rundt runde etter runde uten å begripe hvorfor ikke turen varieres mer. Forklaringen er egentlig like enkel som dum; Jeg vet ikke hvordan jeg bytter dekk eller slange dersom jeg punkterer, ikke har jeg verktøy eller reserveutstyr heller. Dermed holder jeg meg for det meste i nærområdet så det ikke blir så langt å gå hjem om jeg havarerer.

Ingen uhell på 15.000 kilometer
Om jeg har havarert ofte på sykkel'n?
NEI. Kan ikke huske at jeg noengang har punktert. Jeg sykler ikke så mye, men treningsdatabasen 1995 og fram til i dag forteller tross alt om 15.429 kilometer på sykkel. Tydeligvis 15.000 forsiktige kilometre.

Alternativ trening for Gammel'n

Så stillesittende jobb (og hobby) som jeg har, er det greit å trimme litt hver dag. På en normal dag sitter jeg 10-12 timer ved PC'n (i perioder mye mer).... så det trengs litt motvekt til dette. At jeg trener 300 dager i året skyldes altså både behov for bevegelse og avkobling, men selvsagt også at jeg vil være i jevnt god form.

Etter Fredrikstadmarka Rundt sist søndag har det vært umulig å løpe, og da er det fint å kunne gjøre alternative ting - ute eller inne. De fire første dagene denne uka har det blitt fire timesøkter på trimsykkelen i kjellern, og det blir sykling også de neste dagene fram til hæloperasjonen om 6 dager. Til helgen håper jeg å få et par fine langturer ute, men resten blir i trimrommet.

En ukes tid etter operasjonen bør jeg kunne sykle igjen, og etter en måneds tid bør jeg kunne jogge, svømme og gå på ski. Noe begrenset styrketrening skal jeg nok også få til.... for det skal mer enn litt hæl- og mageplager til for å stoppe meg fra litt daglig trim. Jeg er fortsatt så heldig at jeg kan om jeg vil.

Ny hæloperasjon 20.oktober

Det kom ikke akkurat som et sjokk på meg da dr.Daljord i dag fortalte at jeg hadde ennå en akhillsspore i høyre hæl, og må gjennom en ny operasjon for å bli kvitt dette. Operasjonstime ble avtalt om 6 dager, ikkeno' å somle med !

Jeg merket på forsommeren at hælsmertene periodevis var vondere på utsiden av høyre hæl enn der jeg tidligere hadde merket smerten best; midt bak på hælen eller litt på venstre side. Jeg slo meg til ro med at det nok likevel var samme årsak, og det stemte jo nesten. Hvorvidt dette burde vært avdekket på forsommeren lar jeg ligge, det er historie jeg ikke får endret på.

Etter operasjonen første uka i juli tok det lang tid før jeg kom skikkelig i gang med trening, og løpinga deretter var stort sett i rolig joggefart (inkl. UltraBirken). Så langt var det greit, selv om jeg hele tiden merket noe smerter i hælen. Det ble så gradvis verre i takt med at jeg økte intensiteten, og toppet seg etter Fredrikstadmarka Rundt sist søndag.

Det positive er at jeg fikk rask kontrolltime hos Daljord på NIMI, og nå har jeg også fått operasjonstime raskt. Det ryker en ny bunke tusenlapper, men det er akseptabelt hvis jeg blir bra igjen. Jeg skal prøve å få tatt en ny kortisonsprøyte for betennelsen i magen samme dag jeg likevel er på NIMI, da skal jeg jo uansett holde meg lenge i ro etterpå.

Om jeg er deppa?
Neida, her er det bare å se framover og snu litt om på planene. Undheim 6-timers (14.november) ryker, Bislett 24-timers hadde jeg allerede slått fra meg, ultrastuntet med å løpe alle 10 vinterkaruselløpa på samme dag må forskyves til romjula. Forøvrig opprettholder jeg det "viktigste" målet som er TEC 100 miles i april, og jeg har jo et og annet utenom løpinga å se fram til også:

"ILLE BRA" i Fredrikstadmarka Rundt

På østfoldsk betyr "ille bra" at det var veldig bra... og det var dagens arrangement i Fredrikstadmarka. Over 200 deltagere for første gang siden oldtiden (løpsbølgen på 80-tallet), 12 varmegrader og sol, masse folk i marka og fin stemning.

"ille"+ille"+"ille"
Dagens 20 kilometer lange terrengløp ga meg det svaret jeg var ute etter med tanke på form, hælsmerter og magesmerter; det var "ille"+ille"+"ille". Formen var minst ille, jeg kommer tilbake til det.

Smertene kom etter målgang...

Derimot var hæl- og magesmerter verre enn noengang kort tid etter målgang. Underveis i løpet kjente jeg irritasjon i hælen som gjorde at jeg måtte være forsiktig i de mest ulendte partiene (5-6 kilometer teknisk sti), men det tapte jeg maks et par minutter på. Magesmertene merket jeg først på vegen (lysløypa) de siste kilometerne. Men altså; før jeg kom i dusjen hadde jeg problemer med å gå både på grunn av hælen og magen, og slik er det fortsatt nå seks timer senere.

NIMI, here I come...

Jaja, det var skuffende, men absolutt ikke uventet. Jeg reiste jo nedover for å løpe et kortere løp i høyere fart enn ultrajogging... for å sjekke status. Status er altså at jeg på nytt må konsultere dr.Daljord på NIMI vedrørende hælen og dr.Leegaard vedrørende magen.

Bildet er fra starten i dagens løp, der vi bl.a. ser Vetle Aasland i Ull/kisa drakt... han brøt løpet...

Egentlig positiv løpsopplevelse

Når jeg beskrev formen som "ille" er det relatert til de tidene jeg tidligere oppnådde i samme løype. Og det er ingen tvil om at jeg er i mye dårligere form nå enn alle årene 1980-2005. Før jeg reiste nedover var jeg sikker på at jeg ikke kunne klare sub 1.45. Med 1.48 under stedvis tunge forhold oppnådde jeg dermed det beste jeg hadde lov å forvente.

Åpnet med 4.35 og 4.55 på de to første ganske lette kilometerne i terreng og lysløype, og etter 6 kilometer hadde jeg fortsatt et snitt på 5.02/km etter mye stiløping. Halvveis kom de tyngste motbakkene der jeg gikk en del partier... og etterpå fikk jeg ingen god rytme i de tekniske stipartiene fram til Skihytta (14 km). Nå var snittfarten kommet opp i 5.30/km, men jeg hadde forventet å få opp farten skikkelig på den lettere avslutningen der underlaget er jevnere. 5.10/km siste seks var derfor skuffende, men jeg orket ikke ta i skikkelig selv om bena var ganske OK.

Nummer 2 i aldersklassen
Jeg var godt førnøyd til halvveis, men litt skuffet deretter. Underveis hadde jeg kontakt med mye forskjellige løpere, men hadde aldri følge med andre lang tid av gangen. Totalplasseringa var derimot omtrent den samme hele tiden... og jeg hadde da 80 løpere (av 194) etter meg  i mål. I aldersklassen ble jeg slått med fire minutter av en tidligere orienteringskonkurrent, Anders Krosby, og ble dermed nr 2 av 6 deltagere i M60-64.

Trøst i løpsregnskapet

Jeg har fortsatt vondt for å akseptere at det skal gå så innmari mye saktere nå enn tidligere år, og da kan det være greit å sette opp et løpsregnskap som i grafikken ovenfor. Der har jeg funnet trøst i å sammenligne de tidligere løpene i "Fredrikstadmarka Rundt" med årets, og ved hjelp av WAVA-kalenderen beregnet alderskorrigering. Konklusjonen er at årets løp er ca 9 minutter svakere enn i 2002, og at jeg i øyeblikket kunne løpt halvmaraton på ca 1.43... det tror jeg kan stemme bra.

Klar for Fredrikstadmarka...

Bildet er fra 2009-utgaven av Fredrikstadmarka Rundt...

Jeg har vel ikke blitt så mye klokere hverken med tanke på hæl eller mage de siste fire dagene... men jeg velger fortsatt å være optimist. Det betyr at jeg reiser til Fredrikstad søndag og løper det 20 kilometer lange "Fredrikstadmarka Rundt".  Her er jeg godt kjent fra haugevis av treningsturer på de samme stiene og grusveiene.

Fredrikstadmarka Rundt er et fint terrengløp (halvparten sti og halvparten grusvei/lysløype) som jeg bare har løpt to ganger tidligere, på 1.24.20 i 1988 og 1.30.32 i 2002. Nå har jeg ikke andre mål enn å karre meg under 2 timer... og bedre enn 1.45 blir det uansett ikke.

"Puslete" treningsuke hittil
Men.. jeg trenger litt tøffere trening for å komme tilbake i form. De fire første dagene denne uka har bydd på relativt beskjeden treningsmengde:
Mandag: 30 min på mølla (sent, hentet elgkjøtt i Elverum).
Tirsdag: 35 min inkl intervaller på mølla og 30 min styrketrening tirsdag.

Onsdag: 30 min mølle og 30 min sykkel.

Torsdag: 12 km vei/terreng (5.30/km på vei) i flott høstvær.

Fortsatt usikker...

Hælen ble gradvis bedre utover uka, men etter et feiltråkk i terrenget i dag ble det vondere igjen. Det ser ut til at flatt underlag er best i øyeblikket. Magen er jeg fortsatt litt usikker på; jeg kjenner noe irritasjon, men mindre enn før jeg tok kortisonsprøyta... Jeg venter med å sparre med NIMI før jeg har klarere signaler på hvordan det går med hæl og mage.

Bislett 12-timers

Ellers har jeg vært i planleggingsmøte denne uka med en ny ultraløparrangør som skal arrangere 12-timersløp på Bislett 26.februar. Der håper jeg å få løpt selv.

Bislett 24-timers
Jeg har også bestemt meg for ikke å løpe Bislett 24-timers i slutten av november, det kommer for tidlig for meg. Derimot vil jeg involvere meg noe i arrangementet og ikke minst være med som medhjelper 27.-28.november.

Skuffende test...

Optimistisk som jeg er hadde jeg håpet å kunne trene helt uten mage- og hælsmerter allerede denne helgen. Det skjedde ikke... og spesielt hælen var vond både på gårsdagens 12 kilometers tur i terrenget og dagens timelange mølleøkt.

Mest skuffende er hælsmertene... som forhåpentligvis bare er irritasjon etter operasjonen. Smertene kjennes nederst på utsiden av høyre hæl, men jeg må trykke midt på hælen der jeg ble operert for å klare å gjenskape smertene... Jeg bruker hælpute de neste dagene og håper det beste. Jeg merket også litt smerter i magemuskulaturen på gårsdagens tur, men kanskje er det bare irritasjon etter sprøyta sist onsdag.

Jeg gikk forresten skikkelig på snørra i går og slo venstre håndbak ganske kraftig, så alt i alt var dette en dårlig treningshelg.

Ladet batteriene med Buddy Holly

Tre dager uten trening på grunn av kortisonsprøyte ble avsluttet med "The Buddy Holly Musical" på Folketeateret i Oslo. Wow.... det var så bra og gammeln ble så gira - at hjemme igjen måtte jeg avreagere med en halvtime på trimsykkelen. Peggy Sue, Heartbeat, O'Boy og andre klassikere kommer uansett til å ta mye av nattesøvnen fra meg... de surrer rundt i skallen hele tiden. Musikken er legedarisk, men jeg var også imponert over de norske artistene med Heine Totland i spissen og også den gale Romerikingen Trond Fausa Ausvåg fra Fetsund.

Isabella

I tillegg til forestillingen fikk jeg nesten nærkontakt med en av mine få TV-favoritter. Jeg ser lite på TV, men Isabella med den sensuelle stemmen har jeg veldig sans for. Når hun har presentert været må jeg etterpå spørre kona om hvordan været blir. I kveld presset hun seg forbi og fram til et sete 4-5 plasser bortenfor meg. Nå skal hun jo slutte som værdame... så da får jeg kanskje med meg hvordan været blir heretter. 

På'n igjen i morra... skade- og smertefri??
I morgen blir det spennende om jeg merker noe til betennelsen i magemuskulaturen... satser på en halvlang terrengtur antagelig i en 13-kilometersrunde i Fenstadmarka. Søndag dobler jeg lengden, men det er kanskje først midt i neste uke jeg får svar på om jeg er bra; da skal jeg løpe noen turer på asfalt.

Planer er lagt...
Og optimistisk som alltid har jeg planlagt masse spennede den nærmeste tiden framover.... med Fredrikstadmarka Rundt, Hytteplanmila og Fredrikstad Maraton som de neste tre konkurransene - uten andre ambisjoner om at de er et innslag i treninga. Snart er jeg i gang igjen med fellertreninger fra Oppsal med mine gode venner Stein Frode og Ragnar også.... det er et år siden sist !